Tidsuttrykk

et døgn – mange døgn
en dag – mange dager – en hverdag – en helligdag
en natt – mange netter
en kveld – mange kvelder
en morgen – mange morgener
om morgenen – om formiddagen – om ettermiddagen – om kvelden – om natten – om dagen.

i dag – i natt – om natten – om dagen
i går – i forgårs
i morgen
i morgen tidlig
i morges

demring – skumring

ei/en uke – uka/uken

ei/en helg – helga/helgen

en måned – mange måneder

et år – mange år

et skuddår

i uken – i helgen – i måneden – i året

i år – i fjor

en time = 60 minutter

en tid

å ha tid til noe. Jeg har ikke tid!

å ha god tid, å ha dårlig tid. Nå er det på tide.

om en time, om ti minutter, om et kvarter, om en liten stund

en årstid

en vår – våren

en sommer – sommeren – mange somrer

en høst – høsten

en vinter – vinteren – mange vintrer

om våren – om sommeren – om høsten – om vinteren

i vår – i sommer – i høst – i vinter

for to dager siden

om to dager

ikke på to dager

hver dag – annenhver dag – hver tredje dag

på mandag / på tirsdag / på onsdag …

i januar / i februar …

i 1870 / i 2007 …

på 70-tallet / på 1800-tallet

i det 19 århundre / i det 21 århundre

Om fortid:

Hun kom for to uker siden

Det er to uker siden hun kom

Hun kom etter to uker

Hun kom sist uke

Hun kom forrige uke

Om fortid, nåtid og framtid

Han jobbet i ei uke

Han jobber i ei uke

Han skal jobbe i ei uke

Hun malte rommet i løpet av ei uke

Hun maler det /hun skal male det i løpet av ei uke

Om framtid

Hun reiser / skal reise om ei uke

Hun reiser / skal reise neste uke

Det er ei uke til hun reiser / skal reise

Vanlige skrivefeil

da eller når?
Når vi skal fortelle om engangs hendelse i fortiden, bruker vi da.
Når vi skal fortelle om noe som har skjedd eller skjer gjentatte ganger, bruker vi når.
I nåtid og i framtid bruker vi kun når.

Huskeregel: den gang da - hver gang når

_______________

ennå eller enda?
Ennå bruker vi for å uttrykke tid: Jeg er ikke ferdig med oppgaven ennå.
Enda kan brukes på flere måter:
- til å forsterke et uttrykk: enda bedre, enda finere, enda større
- i betydningen "en til": enda en gang, enda en prøve
- i betydningen "likevel", "skjønt": Han kom for sent til toget, enda han sprang så fort han kunne

Huskeregel: Mor vekket henne enda en gang, men hun sover ennå.

_______________

lengre eller lenger?
Lengre er et adjektiv, mens lenger er et adverb.
Adjektiv lengre: Vi har hatt en lengre samtale i går kveld.
Tidsadverb lenger: Vi kunne ha snakket enda lenger, men det begynte å bli sent.
Måtesadverb lenger: Dere kan sitte lenger bak.

Huskeregel: adjektivet beskriver substantivet, mens adverbet står til verb, adjektiver eller andre adverb

_______________

og eller å?
å er et infinitivsmerke og skal derfor bare stå foran verb i infinitiv: Du må lære deg å lage mat.
og er et bindeord og binder sammen ord og setninger: Hun kan synge og spille piano. Han kan snakke fransk og hun kan snakke arabisk.

Preteritumsprøve: Hvis det er to eller flere verb i en setning kan det være lurt å gjøre hovedverbene om til preteritum. Kan begge (alle) verbene stå i preteritum, skal det være og mellom dem. Hvis ett av verbene kan stå i preteritum, og det verbet som kommer etter står i infinitiv, skal det være å mellom disse.

_______________

genitiv
Mange forveksler engelske genitivsregler med de norske og skriver en apostrof foran s: sjefen's kontor ligger i andre etasje. Dette er feil. Det skal være sjefens kontor.
I norsk brukes apostrof ved genitiv kun i ord som ender på s, z og x, men da bruker vi ikke s etterpå: Anders' bok, Alex' leilighet, Johannes' åpenbaring.
Ellers brukes det apostrof ved visse forkortelser.
Mer om regler for bruk av apostrof: Korrekturavdelingen.no

_______________

for eller får?

For er en preposisjon: Anna gikk til butikken for å kjøpe grønnsaker.

Får er presensformen av verbet å få: Petter får en ny sykkel i morgen.

_______________

godt eller gått? 

Ordet godt er et adverb og brukes til å beskrive i hvilken grad noe er: De gamle har det godt.

Gått er preteritumsformen av verbet å gå: De hadde gått 3 mil før de kom fram til hytta.

_______________

Stum h skal være med i skriftlig

Hvis skrives med h, selv om h-en høres ikke i uttalen, men man kan eventuelt skrive viss (med to s-er)

Vis med en s er imperativ av verbet å vise: Vis meg bildene fra ferien nå.

Vis kan også bety skikk, måte: på vestlendingers vis; på sett og vis

Vis kan også være et adjektiv som betyr svært klok: tre vise menn

 

Metaforiske og ikke metaforiske idiomer

Mange faste uttrykk i norsk har en metaforisk betydning.
Men først et par definisjoner:
* idiom betyr vending, uttrykksmåte som er spesiell for et språk. Ordet idiom kommer fra fransk idioma som betyr noe særmerket, og som igjen kommer fra latin idios som betyr egen
* metafor betyr ord eller uttrykk som blir brukt i overført betydning. Ordet metafor kommer fra gresk der det betyr overføring
_______________

brenne alle bruer a bryte all forbindelse; ikke ha retrettmulighet (man kan ikke komme tilbake)

bryte ut av (f.eks. ekteskapet) a komme seg ut av, forlate

dagens dont a dagens gjerning, arbeid for den dagen (dont betyr gjerning, arbeid)
det er til å få fnatt av a det er svært irriterende (fnatt betyr skabb; å få fnatt betyr å bli helt tullerusk )
det regner trollkjerringer a det regner veldig mye, høljer ned
død og pine a er et kraftuttrykk (ed, mild banneord), egentlig Kristi pine og død, brukes også som pinadø / pinedød (pine betyr lidelse, plage, smerte)
fly i flint a sprekke [av sinne], flint er en steinflis eller metallflis
fryd og gammen a fryd og glede /lykke/ fornøyelse (ordet gammen kommer av det islandske ordet gaman som kan betyr moro, gøy, eller i sammensetningen hafa gaman = nyte, ha det gøy
føle jorda brenner under seg a føle at det er fare på ferde og på tide å komme seg unna
få jernteppe a få kortvarig hukommelsestap (et teppe som legger seg over hjernen slik at tankene ikke slipper ut, for eksempel under en eksamen)
(i) hytt og pine a dette er et uttrykk som blir brukt feil, det har overtatt for det korrekte i hytt og vær, der hytt står igjen, mens pine kommer nok fra uttrykket død og pine.
(i) hytt og vær a på måfå, tilfeldig, også: over alle hauger, overalt (hytt kommer muligens fra dialektordet hott som betyr slump, mens vær kan komme fra været, luftlaget)
i kjølvannet av noe a like etter noe (kjøl er langsgående midtdel i bunnen på fartøy, kjølvannet er bølgene som kommer etter båten, altså bak kjølen) ž dette har blitt en metafor på at noe skjer i etterkant av noe annet
ikke la seg pille /pelle på nesen a ikke finne seg i hva som helst (pille eller pelle på betyr pirke eller plukke, også kritisere)
ikke skjønne bæra (av noe) a ikke forstå noe som helst (bær er veldig små frukter, altså man forstår ikke en gang noe så smått)
klin kokos a fullstendig gal (klin kommer fra klinisk og betyr fullstendig; kokos brukes også i overført betydning som sprø, tullet, gal)
legge seg i selen a ta i, anstrenge seg (sele er reimer som man spenner på en hest eller annet trekkdyr)
lått og løye a mye latter og moro (lått betyr latter: fra norrønt hlátr, løye er et nynorsk ord som betyr moro, skjemt: fra norrønt hlœ́gi)
med brask og bram a med så mye støyende og overmodig oppførsel så det riktig merkes (uttrykket kommer fra gammeltysk, der brask betydde støy, larm og bram betydde skryt). Uttrykket brukes ofte i forbindelse med feiringer, der man har både høy musikk, hurrarop og skryting av den, det eller de som blir feiret.
raskt som svint a fortere enn fort (?); det er jo egentlig to ord med samme betydning fordi svint betyr raskt, kjapt. (Det er mulig at det opprinnelig het raskt som en vind, og det er jo forståelig. Dette er et av de uttrykkene som ble litt forvrengt fra uttrykket kom hit, og det litt svint! / fortere enn svint)
se ikke skogen for bare trær a ikke se det som ligger like foran nesen på en
tenke koffert a å tolke et, i utgangspunktet nøytralt, ord eller begrep på en seksuell måte (kommer fra Freuds psykoanalysen, der han tolket drømmer om gjenstander man kunne putte noe inn i, som drømmer om kvinnelige kjønnsorganer og sex)
være helt på jordet a være helt desorientert eller uvitende (jorde er et inngjerdet stykke dyrket mark)
være i tottene på hverandre a slåss [verbalt eller fysisk] (tott kan bety hårdusk, da kommer det kanskje av at de som slåss, river hverandre i håret)
være på bærtur a betyr det samme som være helt på jordet, dvs. være desorientert, langt vekke fra det saken gjelder, følge ikke med

Jeg og de andre

Holder på å rydde i en mengde løse ark, papirer og notater. Det er mye interessant å finne, men også mye som kan bare kastes i papirdunken.
Her er noe jeg fant som mor min ofte snakket om, og som har også noe med språkbruken å gjøre

JEG OG DE ANDRE

Hvis en annen forsvarer sine rettigheter, tenker han bare på seg selv.
Hvis jeg gjør det, viser jeg karakterstyrke.

Hvis en annen holder fast ved sin mening, så er han påståelig.
Hvis jeg gjør det, er det fordi jeg er bestemt.

Hvis en annen bruker lang tid på å gjøre noe, er han sen.
Hvis jeg gjør det, er det fordi jeg er samvittighetsfull.

Hvis en annen ikke gjør arbeidet sitt, er det fordi han er lat.
Hvis jeg ikke gjør det, er det fordi jeg har for meget å gjøre.

Hvis en annen kritiserer, er han pirkete.
Hvis jeg gjør det, er det fordi jeg forsøker å være konstruktiv.

Hvis en annen gjør mer enn han blir bedt om, er det fordi han er en overgeskjeftig streber.
Hvis jeg gjør det, viser jeg initiativ.

Hvis en annen lar være å undersøke mitt syn på en sak, er han udannet.
Hvis jeg forsømmer å undersøke hans, er det en forglemmelse.

Ord og uttrykk med frukt, bær og grønnsaker

adamseple a fremste del av strupehodet på menn (pomum adami)
agurknytt a et begrep som benyttes i forbindelse med avisers magrere innhold om sommeren
appelsinhud a cellulitter, er de typiske ujevnhetene i underhudsfettet som spesielt kvinner får på lår, sete og mage
bananrepublikk a et nedsettende navn på en mindre stat med hyppige regjeringsskifter
bare blåbær a en bagatell, en enkel sak
bare kål a noe som har lite verdi (matretten ”får i kål” inneholder kjøtt og kål, siden kjøttet har mer næringsverdi, så blir det lite verdi i maten når det blir bare kål igjen)
bite i det sure eplet a være nødt til, finne seg i noe en ikke liker
bli en grønnsak a bli en ødelagt person (brukes ofte om folk som overlever for eksempel en ulykke, men blir bare sengeliggende og avhengig av hjelp fra andre
blomkålører a misdannet øre på grunn av skader forårsaket av gjentatte slag mot ørene, eller hvis ørene blir utsatt for mye kulde, da svulmer huden og underhuden i øret opp på grunn av at underhudsblødninger omdannes til brusk og bindevev, slik at de likner en blomkål
borte som ei sviske a helt borte
bønnemøte a troende personer som samles til en møte der man ber sammen
bærbar a mulig å bære
dill og dal a tull og tøys, vis og vas, billige ting som ikke betyr noe
dra dit pepper’n gror a dra pokker i vold, dra til helvete, dra så lang av sted at jeg slipper å se deg
en gulrot i enden a noe som lokker (frister) – det ble hengt en gulrot på en stang som man stakk foran eselet slik at den skulle gå framover
eplekjekk a overdrevent, påtatt kjekk
eplenikkers a nikkerstype som er litt lange og vide nedentil (og egner seg til å stappe eple i på epleslang) (nikkers = bukser, særlig til sportsbruk, som rekker litt nedenfor knærne og slutter stramt om leggen)
ferskenhud a myk, fin hud (som likner på fersken)
fotsopp a hudsykdom (forårsaket av sopp) med sprekker og blemmer, særlig mellom tærne
Fy druen! a nestenbanneord, når man vil si noe stygt, men likevel ikke vil bruke de ekte banneord
få mye pepper a få mye kritikk
hard nøtt å knekke a løse en vanskelig oppgave
henge sammen som erteris a være sammen støtt og stadig (erteris = ertestengel med blad og blomster)
hvetebrødsdager a den første tiden av et ekteskap da alt er bare fint (ofte reiser man rett etter bryllupet på en kjærlighetsferie)
hvile på laurbærene a være tilfreds med oppnådde resultater
høste fruktene av a få et (godt) resultat; avkastning; produkt; følge; utbytte av noe (for eksempel av arbeidet)
høy på pæra a overlegen (hode likner ei pære)
i et nøtteskall a i sammentrengt form, med få ord
klin kokos a fullstendig sprø, komplett tullete, helt gal
koke bort i kålen a forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe av betydning
kålhue a dumming, tosk (har ikke hjerne, bare kål)
like som erteris a være veldig lik hverandre
liten som en ert a biteliten, veldig liten (som en liten grønn ert)
lyspære a glasspære for elektrisk lys (har form som ei pære)
nappe seg i løken a når gutter eller menn drar i penis, altså onanerer, runker
peppermø a gammel jomfru (tidligere ble ugifte kvinner over 30 år kalt for peppermøer eller pepperjomfruer)
peppersvenn a gammel ungkar (tidligere mann over 30 som fortsatt ikke var gift)
ha det godt som plommen i egget a ha det så bra som overhode mulig
potetnese a nese som har en spesiell form som ligner på en potet
prate mandarin a snakke uforståelig (snakke kinesisk) (mandarin er språkvariant som tales i Nord-Kina, og som er Kinas offisielle språk)
presse sitronen a få mest mulig ut av noe
prinsessen på erten a bortskjemt, prippen, kravstor og arrogant person; det kan også være en delikat person som tåler lite (kommer fra eventyret av H. C. Andersen) å sove som prinsessen på erten ble ofte brukt når man sover i en veldig god og myk seng (selv om prinsessen ikke sov så godt pga erten som lå nederst under alle madrassene og dynene)
purrebrev a kravbrev som en som skylder noe får dersom gjelden ikke er betalt i rett tid (å purre betyr varsle, minne en om noe)
pære full a fullstendig full, kjempefull, drittings
pærerumpe a baken (enden, rumpen) som har fasong som ei pære
rosinen i pølsa a høydepunkt, effektfull avslutning
rød som en tomat a når du rødmer kraftig (ansiktet ditt får en farge som likner på den fargen tomater har) fordi du blir enten sint, flau eller skamfull
småripsene a unge jenter, helt ned til fjortiser; før så var "smårips" kallenavn på små pupper, så har det bare blitt til alle jenter mellom 12-15
skille klinten fra hveten a skille det verdiløse fra det verdifulle (klinte er ugress i nellikfamilien)
slippe en bønne a fise, slippe luft fra tarmen
spille squash a spille et ballspill på innelukket bane der en slår ballen med racket mot en vegg (squash er også en gresskarliknende grønnsak)
spise kirsebær med de store a innlate seg med sine overmenn
stridens eple a det striden dreier seg om (etter sagnet om striden mellom Hera, Pallas Atene og Afrodite om hvem som skulle ha det eplet Eris hadde kastet til dem med påskriften ”Til den skjønneste”)
sur som en sitron a veldig sur
sviske a velkjent, populær og iørefallende melodi (gammel sviske = gammel slager)
svære meloner a veldig store bryster
søt som en sviske a sviske er en meget søt og fuktig tørket frukt
ta kål på a ødelegge, gjøre ende på
tatt på fersken a på fersk gjerning, dvs. å bli oppdaget mens man gjør noe galt eller ulovlig
trang i nøtta a dum
tråke i salaten a gjøre noe upassende, dumme seg ut
tyttebærpoliti a "vekter", "security guard"; blir brukt negativt om sikkerhetsvakter som oppfører seg som politi uten å egentlig ha noen rett til det. (Opprinnelsen til uttrykket er muligens logoen til sikkerhetsselskapet Securitas, som kan forveksles med tre tyttebær)
tørr som en sviske a veldig tørr (sviske er en tørket plomme, så det inneholder nesten ikke vann / væske); brukes også om vitser som ikke er så veldig morsomme (tørre vitser)
en varm potet a en vanskelig sak, ømtålig problem
være fruktbar a har evne til å få avkom; bli lett med barn / avkom; produktiv, hensiktsmessig, nyttig (for eksempel kan et samarbeid være fruktbart og det betyr at den gir et godt resultat)
være på bærtur a være langt unna der man skulle være, være på villspor, også i overført betydning f.eks. i en diskusjon
være på druen a være (lett) beruset (av alkohol)
ørefiken a slag, dask på kinnet eller øret

Å lære et språk 1

Å lære et språk er svært viktig for å kunne kommunisere, samhandle med andre, tilegne seg kunnskap, og til og med for å kunne tenke, og formidle tanker og følelser. Å lære språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Alle individer i samfunnet vårt i dag har et stadig økende behov for språkkunnskaper. den økende anvendelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en av årsakene til dette. Et godt utviklet språk er viktig for å fungere i skolen og arbeidslivet. Uansett hva man jobber med så er det viktig å kunne tale sin sak og å kunne utrykke seg skriftlig, dessuten må man kunne følge med hva som skjer innenfor feltet man jobber i eller i samfunnet for øvrig.

Language is everywhere. It permeates our thoughts, mediates our relations with others, and even creeps into our dreams. The overwhelming bulk of human knowledge is stored and transmitted in language. Language is so ubiquitous that we take it for granted, but without it, society as we now know it would be impossible.
(Langacker, R.W. 1968. Language and its structure : some fundamental linguistic concepts)

Et språk er et sett av regler og avtaler som er utviklet i en gruppe mennesker for å gjøre det mulig for dem å utveksle tanker, følelser og erfaringer.
Innenfor språkvitenskapen skiller man mellom flere språklige nivåer: grammatikk (morfologi og syntaks, eller på godt norsk bøynings- og setningslære), semantikk (læren om betydningsinnholdet i ordene) og pragmatikk (språkbruk i ulike situasjoner)

Språkutviklingen skjer kontinuerlig fra fødselen av og den skjer i samspill med andre mennesker.

Språkkompetanse er først og fremst en kommunikativ kompetanse, som omfatter både

• grammatisk kompetanse - det å kunne forme korrekte setninger
• tekstkompetanse - det å kunne forme tekster slik at de henger sammen og gir fullstendig mening
• pragmatisk kompetanse - det å kunne forstå hvilken relevans det man sier har for partene som kommuniserer med hverandre
• sosiolingvistisk kompetanse - det å kunne vurdere hva situasjonen krever av høflighet og takt
  (Berggreen, H., Tenfjord, K. 2002. Andrespråkslæring)

Å kunne et språk er både å tilegne seg en formell språklig kompetanse, som ordforråd og
de grammatiske reglene, og en sosial språklig kompetanse, dvs. kunnskap om hvordan man
bruker språket i ulike sosiale sammenhenger. Som nevnt tidligere, tilegnes språk i
kommunikasjon med andre, og den språklige kompetansen utvikles dermed ved at vi stadig inngår i forskjellige former for språklig samvær med andre mennesker, både muntlig og skriftlig.
Det er viktig å være klar over at tale og skrift er forskjellige uttrykksformer som lever under forskjellige vilkår. Talen kan ha støtte i nonverbale uttrykksmidler, slike som tonefall, gester, mimikk, tempo, trykk og så videre. Taleren kan nyansere innholdet i de samme utsagn på mange måter. Skriftspråket er derimot avhengig av mer nøyaktig ordvalg og en gjennomtenkt setnings- og tekstoppbygning.