Å lære et språk 1

Å lære et språk er svært viktig for å kunne kommunisere, samhandle med andre, tilegne seg kunnskap, og til og med for å kunne tenke, og formidle tanker og følelser. Å lære språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Alle individer i samfunnet vårt i dag har et stadig økende behov for språkkunnskaper. den økende anvendelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en av årsakene til dette. Et godt utviklet språk er viktig for å fungere i skolen og arbeidslivet. Uansett hva man jobber med så er det viktig å kunne tale sin sak og å kunne utrykke seg skriftlig, dessuten må man kunne følge med hva som skjer innenfor feltet man jobber i eller i samfunnet for øvrig.

Language is everywhere. It permeates our thoughts, mediates our relations with others, and even creeps into our dreams. The overwhelming bulk of human knowledge is stored and transmitted in language. Language is so ubiquitous that we take it for granted, but without it, society as we now know it would be impossible.
(Langacker, R.W. 1968. Language and its structure : some fundamental linguistic concepts)

Et språk er et sett av regler og avtaler som er utviklet i en gruppe mennesker for å gjøre det mulig for dem å utveksle tanker, følelser og erfaringer.
Innenfor språkvitenskapen skiller man mellom flere språklige nivåer: grammatikk (morfologi og syntaks, eller på godt norsk bøynings- og setningslære), semantikk (læren om betydningsinnholdet i ordene) og pragmatikk (språkbruk i ulike situasjoner)

Språkutviklingen skjer kontinuerlig fra fødselen av og den skjer i samspill med andre mennesker.

Språkkompetanse er først og fremst en kommunikativ kompetanse, som omfatter både

• grammatisk kompetanse - det å kunne forme korrekte setninger
• tekstkompetanse - det å kunne forme tekster slik at de henger sammen og gir fullstendig mening
• pragmatisk kompetanse - det å kunne forstå hvilken relevans det man sier har for partene som kommuniserer med hverandre
• sosiolingvistisk kompetanse - det å kunne vurdere hva situasjonen krever av høflighet og takt
  (Berggreen, H., Tenfjord, K. 2002. Andrespråkslæring)

Å kunne et språk er både å tilegne seg en formell språklig kompetanse, som ordforråd og
de grammatiske reglene, og en sosial språklig kompetanse, dvs. kunnskap om hvordan man
bruker språket i ulike sosiale sammenhenger. Som nevnt tidligere, tilegnes språk i
kommunikasjon med andre, og den språklige kompetansen utvikles dermed ved at vi stadig inngår i forskjellige former for språklig samvær med andre mennesker, både muntlig og skriftlig.
Det er viktig å være klar over at tale og skrift er forskjellige uttrykksformer som lever under forskjellige vilkår. Talen kan ha støtte i nonverbale uttrykksmidler, slike som tonefall, gester, mimikk, tempo, trykk og så videre. Taleren kan nyansere innholdet i de samme utsagn på mange måter. Skriftspråket er derimot avhengig av mer nøyaktig ordvalg og en gjennomtenkt setnings- og tekstoppbygning.